Hva gjør nikotin med kroppen din?


Hva gjør nikotin med kroppen din?

"Svaret kan overraske deg",
skriver Lee Johnson for ecigarettedirect.co.uk

Norsk Dampselskap sitt bilde.

Det er trygt å si at nikotin har et ganske dårlig rykte.
Fra overdrevne påstander om hvor giftig den er til den utbredte myten om at den forårsaker kreft, er den lenge blitt sett på som en trussel. Så snart e-sigaretter kom på scenen, ble de betraktet som en trussel, for det meste fordi de fleste inneholder nikotin. Kritikere argumenterer med at nikotin er svært vanedannende, forårsaker hjerteproblemer, skader ungdoms hjerner med mer.

Denne oppfatningen har også virkelige konsekvenser. I Australia kan du dampe, men spesielt nikotinholdige væsker er forbudt å kjøpe for private forbrukere over hele landet.

Som det mest beryktede kjemikaliet i tobakken, er det lett å forstå hvorfor nikotin er så misoppfattet. Men det faktum at folk og enkelte regjeringer tror det er farlig, betyr ikke at det egentlig er farlig.

Hvis du vil ha fakta om hvordan nikotin påvirker kroppen din, må du følge bevisene, ikke folks oppfatninger.
E-sigaretter er fortsatt ganske nye, men vi har hatt kilder til nikotin som ikke er sigaretter i lang tid. Med bevis fra nikotinerstatningsterapi og andre tobakksreduserende produkter som snus, kan vi komme til bunns i om nikotin er skadelig, og hva det gjør for kroppen din.

Grunnleggende om nikotin: Hva er det? Hvor er den funnet? Hvor mye Nikotin er det i en sigarett?

Nikotin er det mest kjente kjemikaliet som finnes i tobakk. Det er en alkaloid, som betyr at den inneholder nitrogen og kjemisk ligner på ting som koffein og kokain.

I tillegg til i tobakksplanten finnes den også i poteter, tomater og aubergine, men i svært små mengder. For å sammenligne er det ca. 20 mg nikotin i 1 g tobakk, sammenlignet med 0,0001 mg per 1 g aubergine. Dette er også grønnsaken med det høyeste nikotininnholdet, så mengde i tomater og poteter er enda lavere.
Sigaretter inneholder vanligvis ca. 10 mg nikotin. Men du får faktisk ikke i deg alt dette når du røyker.
Tuppen brenner i løpet av røyking, noe som fører til bortkastet nikotin. Noe nikotin blir også uunngåelig fanget i filteret, og reduserer mengden du får i deg. Til slutt kan bare noe av nikotinen (den ikke-ioniserte nikotinen) faktisk bli absorbert av kroppen. Til slutt absorberer du bare omtrent 1 mg nikotin per sigarett.

Hvordan nikotin absorberes i kroppen.

Når du røyker en tradisjonell sigarett passerer nikotinet lungemembranen og inn i blodstrømmen. Når nikotin er i et alkalisk miljø vil det passere inn til blodstrømmen mer effektivt. Dette er årsaken for at tobakksprodusenter har justert ingrediensene for å øke pH til et mer alkalisk miljø for å tilføre røykeren mer nikotin. Når nikotinen når blodstrømmen finner den veien til hjertet og transporteres derfra til arteriene og videre til hjernen. Hele prosessen tar 10-20 sekunder og er en av årsakene til at du får rask tilførsel av nikotin når du røyker. Hvor mye nikotin du får i deg varierer fra merke til merke og hvordan du røyker.
Dette fungerer annerledes når du damper. I følge Royal College of Physicians absorberes mesteparten av nikotinen i munnen og svelget, ikke lungene. Nikotinen vil fortsatt nå blodstrømmen men vesentlig saktere enn ved røyking. Dette er en av årsakene til at dampen er mindre avhengighetsskapende enn røyk.

Hva er korttidseffekter i kroppen?

Når du damper eller røyker vil korttidseffekten være det første du merker. Dette er litt mer komplisert enn du kanskje tror.
Nikotin er et stimulant, så i tillegg til å gi en tilfredstillende følelse økes også hjerterytmen og øker din evne til å konsentrere deg og huske bedre.
Den har en dobbelt funksjon. Hvis du får i deg litt er det stimulerende, men får du i det mer kan det virke avslappende.
For røykere betyr dette at de inhalerer dypere for å få en mer avslappende effekt og inhalerer mer overfladisk for å få en skjerpende effekt. Røykere gjør dette automatisk uten å tenke over det.
For dampere gjelder samme prinsipp. For en avslappende effekt tar en dype drag inntil en føler seg avslappet. For å føle seg kvikkere tar en kjappe åndedrag over kort tid.

Hvordan skaper nikotin sin effekt?

Nikotinens effekt er et resultat av dens evne til å binde enkelte reseptorer i hjernen. Tenk på det som en nøkkel som passer i en lås. Nøkkelen har en unik form som må passe innsiden av låsen for å kunne åpne den. "Låsen" nikotinet passer i er kalt nikotin acetylkolin reseptorer.
Det er litt mer komplisert. Hver slik reseptor er laget av fem underenheter. Kombinasjonen av disse påvirker hvordan reseptoren responderer på nikotin.
Variablene er årsak for varierende effekt av nikotin.
Når nikotinet binder seg til reseptoren stimuleres nevrotransmittere. Disse er kjemiske budbringere fra hjernen eller signalstoffer. Den mest kjente er dopamin.
Dompamin er et signalstoff som ofte misforstås. Hovedsaklig virker den ved å huske belønninger. Dette er årsak for at den spiller en stor rolle i utvikling av avhengighet. I tillegg medfører det at vi husker negative erfaringer. Rollen er derfor mer komplisert enn den vanlige belønningskjemikalie-forklaringen.
Andre nevrotransmittere som påvirkes av nikotin er:
Serotonin: som blant annet påvirker humøret.
GABA (gamma-aminobutyric syre): Denne reduserer aktivitet i nevronet den binder seg til.
Glutamat: Dette er som en motsetning til GABA. En oppkvikkende nevrotransmitter. Noradrenalin: ofte kalt stresshormonet.

Mengde nevrotransmittere og variabler er årsak for varierende effekt på nikotinbrukere.
Disse faktorene forklarer også delvis hvorfor nikotin er avhengighetsskapende. Når nikotin regelmessig stimulerer reseptorene reagerer kroppen ved å redusere antall reseptorer og å lage mindre acetylkolin.
Dette betyr at samme mengde nikotin ikke vil ha samme virkning. Du har opparbeidet en toleranse for nikotinens effekter.
Hvis du ikke får i deg nikotin vil dette skape problemer fordi du trenger nikotin for å føle deg normal. Dette medfører en mangeltilstand som medfører abstinenser med ubehagelige symptomer som angst, rastløshet og manglende evne til å konsentrere deg.
Dette er årsak for at nikotinerstatningsprodukter som damp eller NRT produkter kan være til hjelp ved røykeslutt. Det svekker symptomene og skaper en lettere overgang til røykfrihet.

Er nikotin skadelig?

Nå som vi vet hva nikotin er og hva som skjer ved inntak kan vi komme til det mest kritiske spørsmålet. En av antagelsene bak mange argumenter mot damping er at nikotin er skadelig og bør unngås. Dette høres sikkert fornuftig ut hvis en ikke har kunnskap om hvordan tobakkssigaretter medfører skade. Den enkle tankegangen er at nikotin finnes i tobakk, og tobakk er ikke bra for deg, derfor er ikke nikotin bra for deg.
Derimot viser det gamle ordtaket "røyk for nikotinen men dø av tjæren" feilen i denne antagelsen. Nikotin er kanskje det mest kjente kjemikaliet i sigaretter, men det betyr ikke at det er ansvarlig for alle dens negative effekter.
Det store spørsmålet er om nikotin er ansvarlig for noen av dem.
Så, er nikotin like trygt som koffein? Hva skjer med mennesker som bruker nikotin over lang tid uten å røyke? Burde dampere bekymre seg for hvor mye nikotin de får i seg?

Hvor giftig er nikotin?

Selv om vi har gjort rede for dette ellers er det verdt å nevne at det er en velkjent myte at ca 60 mg nikotin er nok til å drepe et voksent menneske. Det er bare noen få ml over en 18mg/ml flaske med e-væske.
Dette er helt feil og et tall som er basert på tvilsomme eksperimenter fra 1900 tallet.
I eksperimentet rapporterte forskerne om anfall og andre alvorlige symptomer etter påstått inntak av omtrent 4 mg nikotin.
Om dette var sant hadde kjederøykere kollapset regelmessig. Hvis en ser på mer pålitelige bevis er en dødelig dose faktisk 500 til 1000 mg, og sannsynligvis mer enn det. Dette er langt over mengden du kan utsettes for ved damping eller røyking. Hvis du tar hensyn til at de første symptomer på forgiftning er kvalme og oppkast er potensialet for å få ytterligere symptomer forsvinnende små.
Eneste unntak er ved selvmiksing av e-væske, der bruk av sterke nikotinbaser, feks 72 mg/ml, potensielt kan medføre oppriktig fare. Nikotin kan absorberes gjennom huden, slik at hansker alltid bør benyttes ved miksing. Forhåpentligvis er det unødvendig å si at du aldri bør dampe ufortynnet nikotinbase.

Kan nikotin medføre kreft?

En av de største misforståelsene om nikotin er at det er kreftfremkallende. Et overraskende stort antall røykere tror dette er sant. Basert på forskning alt fra halvparten til totredjedeler av røykere. Igjen er logikken bak dette enkel. Du røyker for nikotin, røyking kan gi kreft, derfor må nikotin forårsake kreft. Problemet med denne tankegangen er selvfølgelig at nikotin ikke er kreftfremkallende i det hele tatt. Noe forskning hevder at nikotin kan fremskynde vekst av tumorer men den er ikke årsak for selve kreften. I tillegg viser studiet at dette krever en større mengde enn de fleste røykere og dampere får i seg.
En av de mest velkjente studier om temaet benyttet data fra lungehelsestudiet.
Det kom frem at selv om sigarettrøyking hadde sammenheng med kreft fantes det ingen sammenheng mellom NRT produkter og kreft.

Røykeplaster og tyggegummi ble testet over fem år, og siden ble det fulgt opp etter syv og et halvt år.
Andre bevis viser også at det er usannsynlig at nikotin kan forårsake kreft.
Snusbruk har blitt forsket på, spesielt med tanke på kreft i munnen, men også andre krefttyper. Samlet finnes det ikke særlige funn som støtter en sammenheng mellom nikotin og kreft. Noen studier ser ut til å støtte en sammenheng mellom snus og kreft i munnen men dette samsvarer ikke med studier av moderne snus eller snus fra Sverige.
Tilsynelatende sammenhenger forsvinner også når forskere gjør rede for kjent økt risiko ved røyking eller alkoholforbruk.
Summert, selv om røyking forårsaker flere krefttyper, finnes mengder med bevis blant mennesker som bruker nikotin uten å røyke som motstrider en eventuell sammenheng.

Nikotin og hjertet ditt:

Selv om mange mennesker er forvirret om den potensielle sammenhengen mellom nikotin og kreft, er den vanligste risikoen en hører om tilknyttet hjertet. Dette virker fornuftig også, siden nikotin er stimulerende. Det er noe sannhet i denne tanken. Når du inntar nikotin har det noen umiddelbare effekter på hjertet.
Den korte versjonen er at noradrenalin som frigis medfører økt hjerterytme. Dette reduserer blodtilstrømningen til hjertet og får hjertet til å jobbe hardere, men effekten er mild og kortvarig.
Nikotinens effekt på blodtrykket er ganske likt. Blodtrykket øker, men synker igjen og effekten syntes ikke å være tilstrekkelig til å medføre bekymring. Det finnes også noe forskning som hevder at nikotin kan medføre langsiktig lavere blodtrykk.
Det finnes en potensielt alvorlig effekt relatert til endotelcellene i blodkarene.
Disse cellene påvirker blodårenes funksjon og hvis disse tar skade kan mange problemer oppstå. Dette inkluderer slag, hjerteinfarkt, karsykdom, aterosklerose, trange arterier og høyt blodtrykk.
Siden langtidsbruk av nikotin påvirker disse cellene er det mulig at nikotin over tid kan medføre problemer. Men det som betyr noe er om dette faktisk skjer blant nikotinbrukere. Lungehelsestudiet tidligere nevnt ble benyttet for å sammenligne om nikotin i tyggegummiform hadde sammenheng med dødsfall eller sykehusinnleggelser pga hjerte og karsykdommer.
Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom bruk av nikotintyggegummi og hjerte og karsykdom.
Sideeffekter som ble rapportert i studiet var også milde og forbigående.
Annen forskning har vist lignende resultater. En meta-analyse publisert i 2015 studerte 21 forskjellige forsøk på NRT produkter og fant ingen klare bevis på risiko for hjerte og kar. Det er en del usikkerhet i dette resultatet og det er fortsatt teknisk mulig at det er en økning i risiko. Forskning på snusbrukere har lignende resultater.

Samlet er det trygt å si at hvis det påvirker risiko for hjertesykdom er risikoen mindre enn ved røyking, og dette er det viktigste for dampere. Hvis du derimot ikke røyker er dette en god årsak for å tenke seg om før du begynner å dampe nikotinholdig væske.

Skader nikotin tenåringens hjerne?

En annen vanlig påstand om risikoer som er spesielt populær i USA er at nikotin skader tenåringenes hjerne. Problemet er at det ikke finnes de store bevis som støtter dette. Det finnes dyrestudier som støtter påstanden, men dette betyr ikke at det samme skjer med mennesker. Det eneste bevis som finnes over effekt på mennesker kommer fra røykere, men siden de røyker er det vanskelig å si om konsekvenser har sammenheng med nikotin eller noe annet.
Akkurat som med kreft og hjerteproblemer kan det tenkes at det er andre innholdsstoffer som medfører problemer og ikke nikotin.
Så det kan være sant at effektene en ser på røykende tenåringer har hovedårsak i nikotinen eller det kan også være sant at det ikke har sammenheng med nikotin i det hele tatt.
Faktisk, hvis dette innlegget har vist noe som helst, har det vist at nikotin som oftest ikke er problemet.
Men selv om dette er sant, vil røyking eksponere deg for like mye eller mer nikotin, i tillegg til mengder med mere skadelige kjemikalier.

Så, er nikotin skadelig?

Dette er ikke et lett spørsmål å svare på men kortversjonen er "egentlig ikke, eller ihvertfall ikke veldig skadelig". Dette er årsak for at nikotin ofte sammenlignes med koffein. Selv om du må gjøre noen detaljerte sammenligninger for å belyse saken ordentlig er hovedpoengene klare.
Som nikotin er koffein et mildt stimulant med korttidseffekter på kroppen. Det er ikke fullstendig bra for oss, men de fleste inntar det uten problemer. Det er ikke så avhengighetsskapende, men noen kan og blir avhengige av det. Mere detaljerte sammenligninger, for eksempel hvor sannsynlig det er at begge kan medføre hjerteproblemer - er ikke enkelt å gjøre, men heller ikke nødvendig. Poenget med å sammenligne nikotin med koffein handler ikke om å si at risikoen er tilsvarende.
Det er heller snakk om cirka risiko fra begge og at vi ikke burde være mer bekymret for rene nikotinkilder enn vi er for folk som drikker kaffe. Selvfølgelig, hvis du ikke røyker rådes du ikke til å dampe like lett som du ville drukket en kopp kaffe.

Men hvis du røyker burde du definitivt ikke la det faktum at du fortsetter inntak av nikotin hindre deg fra å bytte. Av de store mengdene med risiko fra røyking er nikotin blant dine minste bekymringer.

Oversatt av Mette Orten.

https://www.ecigarettedirect.co.uk/…/nicotine-body-vapers.h…