Tidligere styremedlem Jo Thorsrud forteller om sin vei til røykeslutt.


 -Hvorfor røyker Jo? 

Slik begynner tidligere styremedlem Jo Thorsrud denne fargerike og beskrivende teksten om hans opplevelser på veien mot røykeslutt. 

"Hei, jeg heter Jo".

Jeg er den helt vanlige mannen i gata, han som er oppvokst midt i en blokk, midt i gata, midt i klasserommet sammen med alle de andre ungene som sikkert også var i midten av ett eller annet. Kjedelig? Sånn var det å vokse opp i en drabantby i Oslo midt på søttitallet.

Når jeg nå så lett har streifet borti midten av ting, er det noen som husker hvordan det var å sitte midt imellom storrøykende foreldre og storesøsken? 

Eller husker ferieturen i bil. Mor og far foran i vår katteskitt-fargede Ford Escort mk1 stasjonsvogn, mens storebror og kjæresten satt i baksetet. Bikkja og jeg var lempet inn i bagasjerommet sammen med oppakning for tre drøye uker. 

 «Best å la´n ligga baki, han spyr så ofte på biltur den gutten, tåler ikke svingene»

Gjennom en tykk tåke skimtet jeg fire grågustne voksne som satt og skravlet fornøyd mens de pattet på rullingser, drakk solo, mumset firkløver, og hostet. Man skulle da for svingende kose seg på tur. 

OK jeg overlevde, ble ungdom, tøff, uovervinnelig og full av meg selv som ungdom flest. På den tiden skjedde det noe rart med hodet, til og med håret ble borte, på sidene. Der det tidligere grodde frem en litt uregjerlig lugg kom det nå opp en grønn hanekam, tøff. Og hva gjør tøffinger med grønn hanekam, sikkerhetsnåler festet på unevnelige steder på kroppen, iført naglejakke, klora hullete jeans som var rullet opp på tunge støvler og med rullebrett under armen? 

"Jo vi røyker rullings, man skal jo kose seg for pokker!".

En dag tidlig i voksenlivet tar jeg meg selv i å tenke: Pokker så dårlig kondis! herregud det piper når jeg sover, jøss..tredje lungebetennelse i år jo, milde makter som den jakka lukter. 

"Nå slutter jeg å røyke! " 

-Cold turkey

 

Easy peacy, jeg bare smugrøyker for ungene litt i starten til det roer seg litt. 

Det funket det, i ett år, så bråstopp. Fire år etter: fortsatt røykfri, men røyksugen hver dag, morgen, formiddag, ettermiddag og kveld, stadige stikk, leter desperat etter tobakken som ikke er der. 

Starter å røyke igjen.. FAIL!

 

-Røykeplastern, tyggis og sånt-

 

Nå starter jakten på kos uten røyk. Tygger, tygger, tygger og tygger. Kliner på plaster, tygger litt mer, 

svidd tyggegummi smaker vondt, begynner å snuse.. FAIL!

 

-Champix, legemiddelindustriens mirakelkur. 

 

Fastlegen: «Du er i det sjiktet som kan få prøve ut dette her, svak for nikotin du».

OK, tenker jeg. 1700.- for første to brett og kan fortsettes, lets´go,  god helse here i come. Virker!

  "Juhu! røykfri igjen uten sug. Men ser ikke naboen litt rart på meg? Husket jeg å låse døra? "

Herregud hjerteklapp, svettetokter, angst, syke drømmer der moren min som for et år siden døde av lungekreft, 

kommer tilbake som zombie og skal spise hjernen min, bikkja ser sultent på meg og ungene vil ikke ha med meg å gjøre… redd! 

Leser litt på nett om bivirkninger, kaster pillehelvete i søpla, sender ungene til broder´n, 

griner i tre dager med gardinene igjen, kjøper general, blodprince og røyker til lillehjernen truer med å forlate åstedet, før jeg er på plass og lyset er skrudd på.. FAIL!

 

-Shangala Bangala-

 Inne i mitt røyklagte hode er det fortsatt en liten glo som lengter etter et liv uten et vasstrukkent trekkspill i brystkassa.

 

Hypnose: 

Jeg kjører langt inn i skauen til en bitteliten kar i cordfløyelsdress med runde briller og hestehale. Det vanker en kopp avslappende urte-te mens han er ute og tar en røyk. 

Jeg tar plass i en gammel recliner som sikkert er hentet på den lokale loppisen, mens den monotone stemmen hans messer kjedsomt.

Våkner opp av min egen snorking, med en liten sikledråpe på haka. «du vil nå aldri få lyst på røyk igjen» sier den brunkledde.

750.- takk. 

OK sier jeg, blar opp cash, setter meg i den røde Wrangleren, fyrer en sigg og tenker: FAIL!

 

Akupunktur: 

Neste prosjekt ut er akupunktur, det vet jeg er bra for enkelte lidelser. Men er røyking og søken etter en deilig belønning egentlig en lidelse? 

Vel, skitt heller jeg prøver, litt mer moderne lokaliteter denne gang, do og sånt, 

og det er bra for jeg blir litt tissetrengt av lyden av bølger og måker fra CD spilleren hennes. 

Jeg legger meg på en benk, den rolige hvite damen med kniplingene setter i gang aromaer som skal påvirke min aura, lukter godt men intenst. 

Hun setter nåler, det føles helt greit, og jeg bestemmer meg for å repetere behandlingen de fem gangene hun anbefaler. 

750.- pr gang. 

Etter fem uker har jeg opparbeidet en vill matlyst, funnet et nytt sigarettmerke og fått litt avsmak for lavendel. FAIL!

 

 

Healing: 

Jepp, healing og åndelig massasje faktisk.

Ny tur inn i skogen til et bittelite småbruk omkretset av håndmalte trestubber, vindfangere, tipi, bålplass (eller er det offerplass?) jeg kommer inn til en veldig alvorlig dame med hjemmestrikket serk. 

Med strihårede legger spiller hun lavt på shamantromme mens hun synger meg velkommen. 

Hun har en hjerteskjærende stemme som langsomt går over i prat: «jeg drømte om deg i natt, planetene er i din bane nå».

Det som skjer etterpå har gnagd seg fast på netthinnen. Først sedvanlig rituell urte-te, deretter varme stener på kroppen og i panna. 

Deretter en ny runde med tromme og messing til gudene som skal frigi meg, så massive håndbevegelser og lett irriterende knipsing i bakhodet, deretter stille… 

Jeg blar automatisk opp 750.- ,

småløper knisende til bilen, stapper inn en snus, fyrer en sigg og roper: FAIL!

 

 - Slutten på en reise og starten på en ny.

På en av dagens røykepauser dukker han opp, den sortkledde høye fyren fra en annen avdeling. Han drar sakte opp en stor tube fra innerlomma og jeg tenker umiddelbart forsvar. 

Med guarden oppe ser jeg at han av alle ting sutter på batongen og at det kommer damp på utpust.

Hva i all verden? Han ser sikkert sjokket og begynner derfor å forklare hva dette er, en damper. 

 Tenk at det går an å få i seg nikotin uten all giften? Jeg får prøve, og etter en liten hostekule kjenner jeg at det er akkurat dette jeg har lengtet etter, det gir velvære, har god smak og metter. Få ett drag til da! Frelst! 

"Her startet min redning fra samme skjebne som resten av familien".

Mor ble borte med lungekreft for noen år siden, far har på tidspunktet utviklet sterkeste grad av kols, bror har vært kreftsyk i tre år. Far og bror dør to år senere med 1 mnd mellomrom. Alle, nesten en hel generasjon utradert av røykeskader. 

Dampen gir meg den nytelsen av nikotin, belønning, kos og velvære jeg trenger. Formen min er et levende bevis på at dette var riktig vei for meg, kondisjonen er tilbake, er aldri syk, surklingen er borte. 

Jeg har fått en ny hobby, jeg kan lage min egen juice med de smaker jeg ønsker, jeg har fått mange venner i et flott felleskap gjennom foreningen Norsk Dampselskap. 

 OG JEG LEVER.

JoThorsrud.JPG

Innlegget er publisert etter tillatelse fra Jo Thorsrud.